Vinter 2018

Det kan være på sin plass med noen ord om status på overordnet arealplanlegging i Ringebu.


Kommuneplanens arealdel for Ringebu kommune 2018-2030 ble vedtatt av kommunestyret sist juni. Planen er kommunens overordnede arealplan, og er utgangspunktet for all reguleringsplanlegging. Størsteparten av planen ble vedtatt med rettsvirkning, altså ble planen gyldig fra vedtakstidspunktet. Dermed kom en svært langvarig planprosess i mål for alt areal utenom visse hytteområder i fjellet, og gamle planer er avløst av ny plan. Vedtatt plan innebærer planavklaring for sentrumsområdene og arealer avsatt til bolig- og næringsformål. At ny arealdel til kommuneplanen er vedtatt med rettsvirkning gjør at den overordnede arealdisponeringen etter plan- og bygningsloven er bestemt, og at regulering kan påstartes der det er aktuelt. For næringsliv og utbyggere betyr det muligheter til endelig å komme videre med viktige utbyggingsplaner.

Enkelte deler av arealplanen var fortsatt gjenstand for innsigelser i juni, og ble dermed ikke vedtatt med rettsvirkning. Etter kommunestyrets vedtak ble disse delene av arealplanen oversendt via fylkesmannen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse. Striden gjelder en del foreslåtte områder for hyttebebyggelse på Skotten, Måsåplassen og Venabygdsfjellet. Innsigelsene går på hensyn til villrein, og gjelder plassering og omfang på de enkelte hytteområdene, og utbyggingsplanenes samlede volum. Senhøstes gjennomførte departementet befaring av de aktuelle områdene. Endelig avgjørelse ventes å foreligge utpå ettervinteren 2019.


Kommuneplanens arealdel omfattet ikke Kvitfjell. Kommunedelplan for Kvitfjell fra 2012 er ganske fersk, og området ble derfor ikke tatt med ved planrevisjonen. Kommunedelplanen for Kvitfjell utgjør fortsatt et godt plangrunnlag for den videre utbygging i området.


Et annet unntak er planer for ny E6. Ny hovedvei gjennom kommunen omfattes av egne planer og inngår ikke i kommuneplanens arealdel. Her er det betydelig usikkerhet rundt hvilke løsninger som til slutt blir valgt. For tiden pågår utredninger i Statens vegvesen og Vegdirektorat på bestilling fra Samferdselsdepartementet. Alternativ med tunnel forbi Ringebu sentrum har igjen kommet på banen. Arbeid med regulering av traséalternativene med kryss i Åmillom og opptrekksarm til sentrum er stanset. Nytt vannverk for Ringebu er satt på vent, og planleggingsstansen skaper usikkerhet rundt planlagt nedlegging av Ringebu renseanlegg, med overføring til Frya renseanlegg. Statsråden har uttalt at ny E6 gjennom Ringebu må bli billigere enn første etappe gjennom Fronskommunene.


Vedtaket i juni var en milepæl. Vedtatt arealdel er en svært viktig planavklaring. Nå kan vi blant annet starte arbeidet med å oppdatere planer for Ringebu sentrum. Sentrumsområdet er stort, og planleggingen vil dels bli på et grovere nivå (områderegulering), mens andre deler detaljreguleres. Før reguleringsarbeidet starter er det viktig med engasjement og medvirkning rundt hvordan videre sentrumsutvikling bør skje. Landsbyen Ringebu legger klare og gode føringer for arbeidet. Landsbyen framstår som et tydelig og velordnet sentrum, med småhusbebyggelse og gode utemiljø. Hva blir viktig videre? I Fåvang sentrum er plangrunnlaget oppdatert med to reguleringsplaner fra 2015. Det må likevel skje tilpasninger på avgrensede områder, ut fra konkrete utbyggingssaker. 

Stasjonsområdet med skysstasjonen er utgangspunktet for framveksten av Ringebu sentrum. Bane Nor inviterte i 2013 til et stasjonsutviklingsprosjekt, som ledd i arbeidet med en landsverneplan for jernbanen. Det spesielt interessante med Ringebu var nettopp at føringene for utviklingen ble lagt i en reguleringsplan fra 1899, i samband med utbygging av jernbanen gjennom dalen. Utviklingen av Ringebu sentrum har svært lojalt fulgt reguleringsplanen. Kvartalsstrukturen i reguleringsplanen ligger der den dag i dag. Stasjonsbyprosjektet, med Bane Nor, Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune, markedsforeningen og kommunen som samarbeidsparter, har ikke kommet ordentlig i gang, blant annet på grunn av uavklart E6, og nå sist; omorganisering av Jernbaneverket med nytt Jernbanedirektorat og Bane Nor som utførende enhet. Med vedtatt arealplan er det grunnlag for å komme videre.


Nyere utredninger peker på leiligheter som mer vanlig boform i tettstedene framover. Dette gjelder de fleste aldersgrupper, men med hovedvekt på nyetablerte og godt voksne innbyggere. Lokalt er markedet noe uferdig, men like fullt er leilighetsbygging et svært sentralt tema i videre utvikling av sentrum. I Fåvang er to prosjekter i gang, og flere planlegges. I Ringebu har kommunen bygd 16 leiligheter på St. Olavs plass, mens andre prosjekter foreløpig lar vente på seg. Hvilke tomter kan tilrettelegges i tettstedene? Hvor høyt bør det bygges evt hvor kan det bygges høyt, hvordan skal bebyggelsen se ut? Hvor store arealer skal vi reservere til parkering i sentrum? Hvilke grønne innslag bør tilrettelegges? Flere tilsvarende spørsmål må drøftes, og svarene må innarbeides i en oppdatert sentrumsplan som legger til rette for utbygging.


I Frya næringspark er det stor aktivitet. Mange ønsker å etablere virksomhet her og det er positivt. Det betyr ellers at arealreservene minker. De kommende år vil fokus være på nordsiden av Fryaelva, men også der er arealreservene begrenset. Utvidelse av arealene for Frya næringspark vil med andre ord bli et viktig tema ved neste planrevisjon.


Alt i alt er det stor aktivitet i Ringebu kommune. Størst aktivitet og flest planer er det i Kvitfjell. Varden er en suksess, og sammenbindingen med Kvitfjell vest blir interessant å følge framover. Vi venter i spenning på departementets avgjørelse når det gjelder nye hytteområder i østfjellet. Villreinstammen i Rondane er en internasjonal forpliktelse og et viktig hensyn i planleggingen. Lokal næringsutvikling og ferdsel i fjellområdene skal balanseres mot hensynet til villreinen. Uansett utfall i departementet er det avsatt arealer til god byggeaktivitet i mange år framover. God arealplanlegging er god næringsutvikling. Tilbudet av hytteområder og tomter gir god valgfrihet for de som ønsker en ny fritidsbolig i Ringebu kommune.

Fritidsinnbyggerne er viktig for Ringebu kommune. Tilbudene gjennom vinter og vår er mange, og jeg håper alle kan finne noe som gir god avkobling og gode opplevelser. Fine skiturer i fjellet, verdifulle møteplasser, trivelige besøk i sentrum eller gode kulturopplevelser. Her er det mangfold. 

Jeg ønsker alle en fin vinter og vår! 
 

Kontaktperson

Per H. Lervåg
Per H. Lervåg
Mob: 992 56 579