Kommunal kriseledelse

Kriseledelse vil være den kommunalt ansatte som oppdager eller får melding om krisen, inntil ansvaret overtas av overordnet eller annen fagansvarlig.

I en større hendelse vil normalt kommunens toppledelse bli innkalt og etter hvert overta ledelsen. Kommunal kriseledelse vil, etter den første akuttfase, være:

• Kommunedirektør
• Ordfører
• Teknisk sjef
• Kommunalsjefer
• Kommuneoverlege
• Beredskapskoordinator
• Loggfører
• Informasjonstilrettelegger
• Politiet
• Andre fagpersoner (inkl. varaordfører), kommunale eller eksterne, som ansees nødvendige - primært medlemmer i beredskapsrådet.

Kommunedirektøren leder den kommunale kriseledelsen. Ordfører deltar i oppstart av krisestartmøte for deretter å gå inn i pressekontaktfunksjonen.

1. Avklare ansvarsforholdet til politi/lensmann.
2. Skaffe oversikt over inntruffet hendelse og hvilke konsekvenser det kan ha for kommunen og kommunens innbyggere.
3. Statsforvalteren varsles ved kriser som omfatter områder utenfor kommunens grenser.
4. Benytte eksisterende (og normale) kommandolinjer i størst mulig grad.
5. Holde løpende kontakt med politi/lensmann og Statsforvalteren.
6. Kalle inn nødvendige ledere av faginstanser (egne og eventuelt eksterne) etter behov.
7. Iverksette informasjonstiltak og eventuelt nødvendige tiltak knyttet til helse og omsorg, evakuering og forpleining og krisepsykiatri.
8. Iverksette gjeldende kommunale fagplaner.
9. Lede, koordinere og prioritere kommunens totale innsats og utnytte alle tilgjengelige kommunale resurser.
10. Avgi periodisk rapport til Statsforvalteren og eventuelt nabokommuner via krisestøttesystem.
11. Sette tid og sted for pressekonferanse

Politiet er skadestedsleder. 
Brannvesen og andre aktører som kommune, frivillige organisasjoner, hjelpekorps m.v. yter bistand på skadestedet. 
Politiet har generelt ansvar for å lede (ledelse betyr også informasjonsansvar):

• Redningsaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker eller tap av store verdier.
• Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om dette.

Kommunal ledelse må være forsiktig med å kommentere hendelser som vil bli etterforsket for straffbare handlinger, også om forhold som ikke direkte berører etterforskningene. Dersom i tvil kontakt politiet/lensmannen.

Politiet/lensmannen kan i samråd med kommunen overdra deler av ansvaret for krisehåndteringen til den kommunale kriseledelsen.

Kommunen vil normalt ha ansvaret for kriseledelse for hendelser som strekker seg over lenger tid og hvor fare for menneskeliv er lav, eksempelvis flom, frost, skogbrann o.l.

I henhold til vedtak av 12.12.97 (v/Kongelig resolusjon) er Statsforvalteren pålagt, ved større regionale kriser, å overføre ansvaret for kriseledelsen fra politimestrene til egen krisestab.

Enhver ansatt i Ringebu kommune skal, når han/hun får kjennskap til en krise, gjennomføre nødvendige strakstiltak for å begrense skaden.  Eventuell akutt meddelelse (info) gis til personer i alvorlig fare.
Ved større kriser skal den kommunale kriseledelsen varsles direkte eller via overordnet linjeleder.

NB! Mindre kriser og uhell forutsettes fortsatt løst av det daglige driftsapparat uten innkalling av kommunens toppledelse.

Den kommunale kriseledelse varsles primært direkte i denne rekkefølge:

1. Kommunedirektør
2. Teknisk sjef
3. Kommunalsjefer
4. Ordfører 
5. Beredskapskoordinator
6. Loggfører

Dersom krisen varsles via politiet, skal videre varsling derfra skje etter varslingsmønster beskrevet over.

• Kommunedirektøren (eventuelt stedfortreder) vurderer krisens omfang.
• Kommunedirektøren innkaller etter behov kommunens øvrige kriseledelse og nødvendig fagpersonale i og utenfor kommunen.
• Ordfører, som leder av beredskapsrådet, vurderer når beredskapsrådet skal innkalles.