Et sykefravær på bare 0,5 prosent er historisk lavt. Bak de oppsiktsvekkende tallene ligger det ingen mirakelkur, men et målrettet arbeid for å skape en arbeidsplass der folk trives, føler seg verdsatt og ønsker å være på jobb.
– Vi har jobbet oss oppover over tid, og nå er vi kanskje så høyt som vi kan komme, sier avdelingsleder for hjemmetjenesten Fåvang, Irena Svelle.
I 2024 var nærværsprosenten i hjemmetjenesten Fåvang 86,3 prosent. Nærværet hadde aldri vært så lavt. I 2025 steg det til 95,7 prosent, og utviklingen har fortsatt videre. Tallene er bemerkelsesverdige, også sammenlignet med nasjonale tall for sektoren.
For avtroppende tjenesteleder i hjemmetjenestene, Marit Vestad Førlandsås, er årets resultat et tydelig tegn på at arbeidsmiljøet fungerer godt.
– Det er et historisk høyt nærvær. Når folk opplever jobben som meningsfull, de har høyere stillingsprosent og føler at de får gjort den jobben de er satt til å gjøre, betyr det mye, sier hun.
Satset på egne ansatte
Et av grepene som har gitt resultater hos hjemmetjenesten i Fåvang, handler om stillingsprosent.
Da to stillinger ble ledig i hjemmesykepleien, valgte man i samarbeid med tillitsvalgte å fryse dem og heller tilby økt stillingsprosent til ansatte som ønsket det.
Resultatet ble flere fornøyde medarbeidere, flere faste ansatte på jobb, mer kontinuitet og større eierskap til arbeidsplassen. Dette ble gjort samtidig som det ble planlagt oppstart av langvakter i helgene.
– Alle som ønsket det fikk økt stillingsprosent. Ingen i reduserte stillinger ønsket seg 100%. Det ble satt fokus på at turnusene skal være helsefremmende, blant annet ved å ha rotasjon med klokken dagvakt til kveldsvakt samt medarbeiderinvolvering, forteller Svelle.
F. v.: Marit V. Førlandsås, Trine Ånsløkken, Hanne Vole, Jeanette Haugrud, Siv Anette Bjørke, Irena Svelle, Håvard Gangsås, Stine Lill Høye, Guro Romsås, Stine Jacobsen og Mona Stenumgård .Trivsel, latter og lagånd
I en tjeneste der mange arbeider ute hos brukerne på egen hånd, er det ekstra viktig å vite at det alltid finnes kolleger som ser deg og bryr seg. Siste årene har det vært stor oppmerksomhet på høye emosjonelle krav i helseyrker.
– Vi ler sammen, vi gråter sammen og vi heier på hverandre. Ingen lykkes alene og det må være rom for kollegastøtte døgnet rundt, påpeker Svelle.
Tryggheten og vissheten om at kollegaene vil deg vel trekkes fram som en avgjørende faktor for nærværsprosenten.
Synlige ledere og små grep
De ansatte vi snakker med trekker fram en annen suksessfaktor: synlige ledere. Det vil si en leder som er til stede i hverdagen, gir støtte og er enkel å kontakte. Slikt skaper trygghet. Det samme gjør tydelige rutiner, ukesbrev, systematisk HMS-arbeid, midtrapport, faglig utvikling og god involvering når endringer skal gjennomføres.
Pasienten sitt hjem og bilen er hjemmetjenesten sin arbeidsplass
En annen faktor som har hatt stor betydning er at nødvendige hjelpemidler og andre tilpasninger er på plass.
Samarbeid med pasienten, pårørende, ergo- og fysioterapeuter ved utskrivning fra sykehus og korttidsavdelingen, samt ved endring av funksjonsnivå er helt avgjørende. Det er ingen mening i at ansatte kan ødelegge helsen sin på omgivelser som kan tilpasses.
Andre tiltak som har betydning i det daglige:
- faglig utvikling
- gode og trygge tjenestebiler
- arbeidsklær for ute- og innebruk
- tett og systematisk samarbeid med andre tjenester
- mulighet til å være to ansatte sammen når situasjoner oppleves utfordrende
- tydelig ansvarsfordeling og medvirkning
Ikke bare statistikk
Det høye nærværet handler om mer enn gode statistikker, da det gir gevinster både for pasienter, ansatte og kommunen. Innbyggerne møter kjente medarbeidere, tjenesten blir mer robust, fagmiljøet og arbeidsmiljøet styrkes ytterligere.
Vi gratulerer hjemmetjenesten i Ringebu kommune!