Nabovarsel

Før du søker om å bygge noe på en eiendom, må du som hovedregel varsle naboer og gjenboere. Kommunen kan gi deg fritak fra å varsle enkelte naboer hvis naboens interesser ikke vesentlig berøres. Det kan for eksempel være at bygget er plassert sånn at naboen ikke ser det fra sin eiendom, eller hvis naboen bor så langt unna at det ikke er mulig å se bygget fra dennes eiendom. Avgjørelsen er opp til kommunen.

Du trenger ikke å varsle naboene for innvendige tiltak eller for tiltak som er unntatt søknadsplikt. Kommunen anbefaler likevel om å informere naboene skriftlig før du starter bygging - for et godt naboskap og eventuelle klager/konflikter.

Har du fått et nabovarsel om et byggeprosjekt fra din nabo? Sjekk nederste punkt.

Hva skal nabovarselet inneholde?

Nabovarselet skal inneholde de samme opplysningene, tegningene og dokumentene som ved byggesøknaden til kommunen. Hva en byggesøknad skal inneholde, er beskrevet i veileder Slik søker du på egen hånd.

Du skal i tillegg opplyse om merknadsfristen og postadressen/e-postadressen som merknaden skal sendes til. Ved digitalt nabovarsling, kan merknadene sendes via Altinn.

Hvem må du varsle?

Du skal normalt varsle alle på lista under. Hør med kommunen dersom du er usikker.

  • Alle eiere og festere av nabo- og gjenboereiendommer. Naboeiendom er de som grenser til eiendommen din. Gjenboereiendom er eiendommer som ikke grenser direkte til eiendommen din, men er skilt med vei, gate, elv, friområde, park eller annet areal.
  • Er det flere eiere eller festere av samme eiendom, må alle varsles hver for seg. Du må varsle selv om eiendommen ikke er bebygd. Du trenger ikke varsle leietakere eller leieboere.
  • Er naboen et sameie eller borettslag med et styre? Du må varsle styret, men trenger ikke varsle de som bor i sameiet eller borettslaget.
  • Er nabo en kommunal, fylkeskommunal eller statlig eiendom, må disse også varsles.
  • Skal du rive, må du også varsle de som har pengeheftelser i eiendommen.
  • Kommunen kan kreve at andre berørte av byggetiltaket også får nabovarsel, for eksempel regionale etater som Statsforvalteren, fylkeskommunen, NVE og Statens vegvesen eller lag og foreninger som veilag, skiløypelag, idrettslag og velforening.
Hvordan varsler du naboene?

Det er flere måter å varsle naboene på, og du kan kombinere leveringsmåtene.

  1. Digitalt varsling via Altinn. På e-Torg kan du benytte tjenesten eNabovarsel for å varsle naboene.
    • Merknadsfristen begynner å løpe fra datoen du sender varselet, og du trenger ingen bekreftelse på at varselet er mottatt fra naboene. Du får en kvittering i Altinn når varslingen er gjennomført. Kvitteringen skal legges ved byggesøknaden til kommunen.
  2. Personlig overlevering for eksempel på døra. På e-Torg kan du bestille naboliste med tjenesten Nabovarsel. Inkludert i tjenesten er ferdig utfylt varselsbrev som du kan skrive ut for levering.
    • Naboene må signere på at de har mottatt varselet (mangel på signatur gjør varselet ugyldig), og de kan samtidig signere på at de samtykker til byggeplanene. Merknadsfristen begynner å løpe fra datoen på signert mottak. Bruk skjemaet Kvittering for nabovarsel for større byggeprosjekter eller Kvittering for nabovarsel - Levert personlig for mindre byggeprosjekter. Kvitteringen skal legges ved byggesøknaden til kommunen.
  3. Sende på e-post. På e-Torg kan du bestille naboliste med tjenesten Nabovarsel. Inkludert i tjenesten er ferdig utfylt varselsbrev som du kan skrive ut for sending.
  4. Sende rekommandert brev. På e-Torg kan du bestille naboliste med tjenesten Nabovarsel. Inkludert i tjenesten er ferdig utfylt varselsbrev som du kan skrive ut for sending.
    • Merknadsfristen begynner å løpe fra datoen på kvitteringen du får fra Posten, og du trenger ingen bekreftelse på at varselet er mottatt fra naboene. Bruk skjemaet Kvittering for nabovarsel for større byggeprosjekter eller Kvittering for nabovarsel - Sende rekommandert for mindre byggeprosjekter. Kvitteringen skal legges ved byggesøknaden til kommunen.
Merknadsfrist og merknader

Naboene skal ha en merknadsfrist på minst 14 dager til å komme med merknader til byggeprosjektet. Når merknadsfristen begynner, er avhengig av leveringsmåten. Du slipper å vente til merknadsfristen er over hvis alle naboene bekrefter at de samtykker til byggeprosjektet.

Alle merknader skal sendes deg, eventuelt det profesjonelle firmaet (ansvarlig søker) du benytter.

Har du ikke fått noen merknader? Da kan du sende inn byggesøknaden sammen med kvitteringene for nabovarsel og en kopi av nabovarselet med alle vedleggene.

Har du fått merknader? Sammen med byggesøknaden skal du legge ved kvitteringene for nabovarsel, kopi av nabovarselet med alle vedleggene, og kopi av alle merknadene og dine kommentarer/vurderinger til hver enkelt merknad. Vurderingen må beskrive hva som er gjort for å hensynta merknadene eller hvorfor merknadene ikke ble hensyntatt.

  • Velger du å endre byggeprosjektet, må du varsle alle naboene på nytt.
Varighet av nabovarselet

Nabovarselet er gyldig i ett år. Har du ikke sendt inn byggesøknaden til kommunen innen den tid, må du varsle naboene på nytt.

Har du endret byggeprosjektet for å hensynta eventuelle merknader eller av eget ønske, må du varsle naboene på nytt.

Har du fått et nabovarsel fra din nabo?

Har du fått nabovarselet på døra eller e-post? Da må du bekrefte skriftlig at du har mottatt varselet. En automatisk lesebekreftelse fra deg er ikke nok.

Har du fått nabovarselet rekommandert eller via Altinn? Du trenger ikke gjøre noe for å bekrefte at du har mottatt varselet.

Har du merknader til nabovarselet/byggeprosjektet?

  • Du må sende dine merknader innen 14 dager til naboen eller det firmaet naboen benytter (ansvarlig søker). Sender du etter fristen, kan naboen/ansvarlig søker se bort ifra dine merknader.
  • Du trenger ikke å sende merknadene til kommunen, da vi får dem fra naboen/ansvarlig søker.
  • Er merknadene begrunnet eller argumentert saklig, styrker dette merknadene betraktelig. Naboen/ansvarlig søker og kommunen vil også lettere forstå dine merknader.