Mange har kanskje hatt vegavgift gjennom mange år, og ikke vært klar over lovendringen fra 1996 (Veglova § 56). Noen veglag følger loven og sender inn søknad. Det oppfordres til at alle veglag som krever eller ønsker å begynne å kreve vegavgift, sender søknad om dette til kommunen, minimum ved ønske om å sette opp nye bommer eller endring av avgift. Det er viktig at alle behandles likt, og dette krever at søknad sendes kommunen.

Det som kreves er en søknad som beskriver vegen, gjerne detaljert med lengde, konstruksjoner (bruer, kulverter, stikkrenner, bomstasjoner og annen infrastruktur som er relevant for vegen og vedlikeholdet). Hvem som er ansvarlig veglag, hva vegen brukes til og av hvem. Gjerne statistikk på hvor mange som bruker vegen om dette er tilgjengelig. I tillegg kreves det siste tre års regnskap, slik at det kan kontrolleres at avgifter kun brukes på drift og vedlikehold av vegen. Dette er noe kommunen pleier å kreve i tillatelsen. Et viktig aspekt å vurdere når det gjelder bom/innkrevingsløsning, er fremkommelighet for utrykningskjøretøy.

Søknad gjennomgås av administrasjon, som legger frem en sak til politikerne i Utvalg for plan og teknisk (UPT). Veglaget legger frem forslag om størrelse på vegavgiften, og på hvilken måte dette skal kreves inn. Det er politikerne som godtar avgiftsstørrelsen.

Fra Lov om vegar (Veglova)

§ 56.
    Med samtykke frå kommunen kan det krevjast bompengar for ferdsel på privat veg. Kommunen skal òg fastsette storleiken på avgifta og kan sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane.
    Kommunen kan òg fastsette at det kan krevjast tilleggsavgift av eigaren til køyretøyet ved unnlatt betaling av bompengar og fastsette storleiken på tilleggsavgifta.
            Endra med lov 1 mars 1996 nr. 11 (ikr. 1 juli 1996).