1. Pilotprosjekt sammen med Norkart høsten 2022 for å detektere bygg og tilbygg som mangler i kartet.
2. Bruk av skannestasjon og programvare fra Trimble til detaljmålinger og terrengmålinger.
1. Prosjektet sammen med Norkart hadde som formål å oppdage bygg og tilbygg som manglet i kartet. Arbeidet ble utført med utgangspunkt i høydedata og flybilder som er tilgjengelige for alle på blant annet: https://www.norgeibilder.no https://kommunekart.com På litt lengre sikt er det også et mål å bidra til å utvikle nye metoder for kartlegging med mulig automatisk konstruksjon av bygg, veger, stolper, gjerder mm ved hjelp av kunstig intelligens. Status pr i dag er at kartkonstruktører sitter og konstruerer objekt for objekt. Det medfører at hvis flyfotografering blir gjort en sommer får vi først nye kartdata i februar-april året etter. Både dagens kartkonstruksjon og Kartverket sin kontroll av mottatte data fra firmaene tar tid. Med bruk av kunstig intelligens kan både produksjonstid og tid til kontroll av mottatte data kortes ned. Resultatet vil da bli oppdatert kart raskere med større samsvar mellom kart og terreng. Det kan nevnes at den kunstige intelligensen i pilotprosjektet med Norkart oppdaget hytter med torvtak og gresbakke rundt som kartkonstruktørene hadde oversett.
Alle kartlegginger i Norge gjennomføres som samarbeidsprosjekt (Geovekst, Norge Digitalt)mellom kommuner, Kartverket, Statens vegvesen og alle andre statlige etater som er kartbrukere. Bruk av kunstig intelligens i kartlegging har nå blitt et tema for disse samarbeidene. Den 06.03.24 var Fridtjov Valde Janson i Ringebu kommune deltager på et arbeidsmøte med Geovekst forum med tanke på oppsummering av ulike pilotprosjekt og strategitenking videre. NIBIO har blant annet brukt kunstig intelligens til å kartlegge endringer i arealbruk med en riktig treffprosent på 80 på de første prøveprosjektene. Kartverket har kjørt prøveprosjekt med programvare som identifiserer treff på bakke, veger, bygninger, vegetasjon mm ut fra laserdata (LiDAR) fra fly ved hjelp av kunstig intelligens. Bruken av kunstig intelligens krever endringer av standarder og kravspesifikasjoner for kart og kartlegging. Gevinstene med bruk av ny teknologi er så store at det kommer, og bruken av kunstig intelligens i kartproduksjon vil bli stor.
En bieffekt av pilotprosjektet med Norkart er at ulovlig bygging blir oppdaget. Det blir uansett oppdaget hvert 10. år ved retaksering for eiendomsskatt. Ulovlig bygging som er oppdaget er ikke spesielt dramatisk. Det dreier seg i stor grad om små bygninger som er meldingspliktige men ikke søknadspliktige. Bilder fra drone er ikke brukt i prosjektet. Årsakene til det er flere:Kommunens dronepilot har A2 sertifikat og kan ikke fly over folk og bebyggelse. Produksjonsløype for kartproduksjon ut fra dronebilder er ikke ferdig nok for vår bruk. Dagens verktøy for handtering av dronebilder er mangelfull i handtering av bilder som kan identifisere folk eller kjøretøy.
2. Kommunen har i noen år brukt skannestasjon fra Trimble til en del oppmålingsoppdrag. Det blir brukt til detaljmålinger for prosjektering. Blant annet for ny Høie bro og gangveg, og leke/aktivitetsparker på Ringebu og Fåvang. Den er også brukt til skanning av sanddyner i Lågen for å skaffe fakta og kunnskap om massetransporten i Lågen, skanning av propper i sideelver for volumberegning for masseuttak, og skanning av Industrivegen på Fåvang for setningskontroll.Setningskontroll vil si målinger av hvor mye vegen har sunket på grunn av massene under vegfyllinggen. Skannestasjon og programvaren for behandling av data fra den bruker kunstig intelligens for å automatisk identifisere treff på bakke, bygninger, vegetasjon, stolper osv. Det vil si at vi har brukt teknologi i noen år til detaljmålinger som Kartverket nå tester ut for laserdata fra fly. Programvaren fra Trimble bruker også kunstig intelligens til å fjerne alle mennesker, kjøretøy og alt som beveger seg som for eksempel dyr fra dataene før videre bruk. Erfaringen vår med bruk av skannestasjonen og programvaren fra Trimble med kunstig intelligens er at vi reduserer tidsbruken til 1/5 på en del prosjekt som er tidkrevende med tradisjonell landmåling og etterarbeid. Vi får ekstremt mye mer og bedre data på kortere tid og i tilfeller der data skal brukes til prosjektering reduserer det feil i prosjektering og forsinkelser og ekstrakostnader under bygging. Skannestasjonen gir også data i områder der det er vanskelig eller farlig å bevege seg. Våre egne arfaringer med bruk av kunstig intelligens var sammen med foredrag fra Norkart som virket lovende bakgrunnen for at vi ble med på pilotprosjektet med Norkart.
Konklusjonen vår er at kunstig intelligens er svært godt egnet til å handtere store datamengder som ved en del oppmålingsarbeid og kartproduksjon. Kunstig intelligens vil i framtiden gi mer oppdaterte kart som stemmer bedre overens med terrenget. Utviklingen skjer globalt og er svært rask.
