Pilotprosjekt kartlegging

Ringebu kommune er sammen med Norkart i gang med et pilotprosjekt på bruk av kunstig intelligens/maskinlæring for automatisk detektering og konstruksjon av bygninger ut fra ortofoto (flybilder) og høydedata skanna fra fly med LiDAR (laser).

Ringebu kommune har nye ortofoto og høydedata fra 2022 for tettbygde områder i dalbunn, Kvitfjell og Venabygdsfjellet. Dette er områder med kartleggingsstandard FKB-B som er detaljert kartlegging for tettbygde områder.
Ferdig konstruerte bygninger fra tradisjonell kartkonstruksjon blir brukt som fasit for å trene opp maskinlæringen til å finne og konstruere bygg.
For resten av kommunen har vi data fra 2017 i FKB-C standard med høyere flyhøyde og lavere bildeoppløsning og detaljering.

Norkart har tidligere prøvd metoden på et testområde i Kristiansand.
I Ringebu vil det først bli kjørt analyser for FKB-B område og etterpå for FKB-C område.
Pilotprosjektet i Ringebu er første gang det testes for en hel kommune.
Algoritmene må nok justeres litt etter bildeoppløsning så det splittes ut fra kartleggingsstandard og for å gjøre det gjennomførbart i forhold til datamengde.
Til forskjell fra testområde i Kristiansand har vi mange små bygg med torvtak der det er grasbakke rundt som vil utfordre algoritmene i forhold til bildetolking og stille større krav til bruk av høydedata i tillegg.
Vi har erfaring med at slike bygg av og til blir oversett ved tradisjonell kartkonstruksjon der konstruktørene konstruerer ett og ett bygg ut fra hva de ser i bildene.
Med bruk av høydedata i tillegg som vil gi markante forskjeller i høyde  mellom tak og bakken rundt, og kunstig intelligens/automatisk detektering vil en ut fra erfaringene fra Kristiansand detektere noen bygg som kartkonstruktørene har oversett.
Kunstig intelligens klarer ikke å konstruere takkant og mønelinjer eksakt enda så bygg som konstrueres blir boblete, men det er under stadig utvikling, og vi får et grunnlag for å få et mer komplett kart.

Det er lite trolig at kartkonstruktørene blir erstattet av kunstig intelligens med det første, men det kan kanskje gi verktøy som gir raskere og mer fullstendig konstruksjon så data blir levert raskere.

Norkart vil stå for største delen av arbeidet i pilotprosjektet, mens Ringebu kommune vil bidra med lokalkunnskap og verifisering av resultat.
For eksempel verifisere om detekterte bygg som ikke er konstruert tidligere er bygg eller falske deteksjoner av vedstabler, plankestabler og lignende.

Ringebu kommune vil i tillegg til å bidra til utviklingen få rapporter og nye kartdata som kan bidra til kvalitetsheving av bygningsdelen av matrikkelen og kartbasen med konstruerte bygg FKB-Bygning.
Det inkluderer blant annet arealestimat på alle bygg ut fra analyser av bygningsdata og høydedata, som kan avdekke feil og mangler i bygningsareal i matrikkelen.
I tillegg får vi rapporter fra analyser på matrikkeldata som vil gi oss oversikt over feil og mangler i hele matrikkelen inkludert eiendommer og adresser som vi kan jobbe videre med, og rapporter fra analyser som kan gi grunnlag for ulovlighetsoppfølging/tilsyn med byggesaker.
Analysene kan for eksempel omfatte bygninger/tiltak i soner med flom- eller skredfare, bygninger/tiltak i verne- og restriksjonsområder, bygninger nærmere enn 4 meter fra grense,  bygninger nærmere enn 8 meter fra annen bygning.
Alle tilfellene kan være fullt lovlige så det er ingen automatikk i at det blir noen oppfølging fra byggesak/tilsyn.
Noen av analysene kan kanskje også være nyttige i beredskapsarbeid som bygninger/tiltak i soner med flom- eller skredfare.
Kartsamarbeidet i Midt-Gudbrandsdal har også en drone og har fløyet noen få oppdrag med den så det er et mål i prosjketet om å teste tilpassede algoritmer for dronedata også.
Droneflyging skjer lavt og gir ekstremt detaljerte bilder som kan være en utfordring i seg selv.
Bildene blir mer detaljerte enn det som trengs for kartlegging og kan gi personvernutfordringer på lik linje med bilder fra google streetview og lignende systemer.
Det er mye snakk om å ta i bruk droner for å ajourføre kart oftere, men det er lite realistisk å sette bort mange små prosjekt med kartkonstruksjon ut fra dronebilder til firmaene i lavkostland som utfører dette arbeidet nå, og helt urealistisk å konstruere sjøl uten at det går utover annet arbeid.
Kravene til sertifikat for droneflyging har også blitt skjerpet.
Vi er derfor i en vente og se det ann modus i forhold til dronebruk, og skal droner tas mer i bruk må det til verktøy for å dra nytte ut av ortofotoene fra droner.
Hvis en skal ta i bruk droner mer er det  Da er det nærliggende å tenke at en trenger verktøy som bruker kunstig intelligens/maskinlæring for å automatisere arbeid slik at en får nytte ut av dronebilder.
 

Pilotprosjektet er i en startfase og vegen blir til mens vi går, men vi er sikre på at både Norkart og kommunen vil få nytte av arbeidet.

Mathilde Ørstavik i Norkart er prosjektleder.
Fridtjov Valde Janson er kontaktperson i kommunen.
Prosjektet involverer flere ansatte i både Norkart og kommunen.