Viktig melding

Midt-Gudbrandsdal Barneverntjeneste

Akutte henvendelser mandag til fredag 08:00 - 15:00 tlf. +47 45 37 59 98

For andre henvendelser, ta direkte kontakt med din kontaktperson.  

Barnevernvakta er aktiv alle dager fra 15.00-08.00, og ellers hele døgnet i helger og ved helligdager

 tlf. +47 40 40 40 15

 

Barnevernet skal fremme en trygg barndom og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom.

 

Bekymret for et barn?

Da kan du kontakte barneverntjenesten. Din bekymringsmelding kan være svært viktig for barnet det gjelder. Å komme tidlig i gang med hjelp er viktig, og kan forhindre at vanskelighetene blir for store. Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du sende en bekymringsmelding til barnevernet. Du trenger ikke å være sikker på at noe er galt for å melde fra. Det er barneverntjenesten sin oppgave å vurdere bekymringene og om hjelp er nødvendig. 

Du er ikke nødt til å oppgi navn når du kontakter barneverntjenesten. Du kan drøfte saker anonymt, eller melde bekymring anonymt. Barneverntjenesten vil likevel helst at du sier hvem du er, fordi det gir saken troverdighet.

Foreldre kan også selv ta kontakt for å be om hjelp til egne barn. 

 

Offentlig ansatte og fagpersoner med taushetsplikt har meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro: 

  • At et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt
  • At et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
  • At et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
  • At et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel

Når lovens ordlyd sier “grunn til å tro” betyr det at det ikke kreves bevis eller en sikkerhet for at det er slik meldingen beskriver. Dersom det på et gitt tidspunkt var grunn til å tro, men senere likevel viser seg å ikke være hold i mistanken, vil ikke dette være brudd på taushetsplikten. Bekymringen må likevel være konkret, og offentlige melder kan ikke melde anonymt. 

Dersom du ønsker å drøfte din bekymring kan du ringe oss eller barnevernvakta på tlf. 40 40 40 15. 

 

Bekymret for et ufødt barn?

I utgangspunktet gjelder ikke barnevernsloven for barn som ikke er født. Loven hjemler ikke 
bruk av tvangstiltak for å verne et ufødt barn, og gir dermed ikke ufødte barn noe direkte vern mot skadelige sider ved mors atferd.

Dersom barnevernstjenesten får en bekymringsmelding om et ufødt barn, kan det ikke åpnes undersøkelse eller iverksettes tiltak med mindre mor samtykker. Hvis den gravide samtykker, kan imidlertid barnevernstjenesten iverksette ulike former for veiledning og frivillige hjelpetiltak. Slike tiltak kan eventuelt iverksettes sammen med andre deler av hjelpeapparatet, for å søke avhjulpet de problemene foreldrene måtte ha.

Hva skjer når jeg kontakter barnevernstjenesten med min bekymring?

Sammen kan vi drøfte bekymringen og finne ut hvem som best kan hjelpe deg videre. Vi kan bli enige om at det bør skrives en bekymringsmelding. Barneverntjenesten har frist på en uke til å avklare om meldingen skal tas inn til undersøkelse eller om den skal henlegges. I løpet av denne uken kan vi ta kontakt med den som melder for å få mer utfyllende informasjon om barnet og bekymringen. Dersom bekymringsmeldingen tas inn til undersøkelse skal denne vanligvis ikke vare lenger enn tre måneder. I denne tiden vil vi snakke med både foreldre og barnet. Vanligvis kommer vi også på hjemmebesøk og innhenter informasjon fra andre offentlige instanser som kjenner barnet og/eller foreldrene. Når undersøkelsen er ferdig avgjør barneverntjenesten i samarbeid med barnet og foreldrene hva som kan gjøres videre for å hjelpe familien. I noen tilfeller avsluttes saken etter undersøkelsen, mens andre ganger tilbyr vi hjelpetiltak til barnet og/eller foreldrene. Det er flere ulike hjelpetiltak som kan tilbys, dette avhenger blant annet av barnet og familienes behov og ønsker.

Hvordan arbeider barneverntjenesten - Når det er bekymring om vold eller overgrep?

Filmen “Hvordan arbeider barneverntjenesten” gir et innblikk i hvordan barneverntjenesten arbeider med familier når det er bekymring for vold eller overgrep. Du kan se filmen her: Hvordan arbeider barneverntjenesten?

Fosterhjem og tilsyn

Fosterhjem 

Et privat hjem som tar vare på et barn eller en ungdom som for en periode ikke kan bo hos foreldrene sine. Fosterforeldrene har det daglige omsorgsansvaret og skal samarbeide med barneverntjenesten og barnets familie. Det er nødvendig med god vandel og alminnelig god økonomi. Dere må ha tid og overskudd til å gi barnet et trygt og godt hjem.

Du får opplæring i det å være fosterforelder. Før et barn flytter inn hos deg, møter du barnet og familien. Så lenge barnet bor hos deg får du oppfølging, råd og veiledning. Fosterforeldre mottar en økonomisk godtgjørelse.

Du kan finne mer informasjon hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ved å klikke her.

 

Oppfølging og tilsyn

Fosterbarn skal følges opp med minst 4 besøk i året, både fra barnevernet og egen tilsynsperson. 

Ved fosterhjemsplasseringer fra andre kommuner, bistår vi med tilsynsperson, for å sikre at alle fosterbarn får oppfølging. Dette er lovpålagt. 

Bor ditt barn i fosterhjem?

Dersom ditt barn bor i fosterhjem skal barnevernet tilby deg oppfølging. 

Dette kan innebære veiledning fra barnevernet, oppfølgingsmøter eller henvisning til andre tjenester for hjelp og støtte dersom du ønsker det. Familievernkontoret kan f.eks gi tilbud om samtaler og behandling. Andre instanser kan være NAV, psykiatrien eller rusomsorgen.

Vi vet at foreldre som har vært gjennom en sak om omsorgsovertakelse kan ha manglende tillit til barnevernstjenesten, slik at det er vanskeligere å oppnå endringer. Klikk her for mer informasjon om Familievernkontoret sitt tilbud. 

Du/dere kan også ta kontakt med Organisasjonen for barnevernsforeldre.

Barnevernstiltak

Hjelpetiltak

Når barnet på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd har et særlig behov for hjelp, skal barnevernstjenesten tilby og sette i verk hjelpetiltak for barnet og foreldrene. Hjelpetiltak skal være egnet til å møte barnets og foreldrenes behov og til å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien.

 

Akutt

Dersom et barn er uten omsorg, eller at det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks, kan barnevernet akuttplassere barnet. Dette må godkjennes av Barneverns- og helsenemndas leder snarest mulig, og senest innen 48 timer. Hvis vedtaket blir godkjent, og barnevernet opprettholder sin avgjørelse om at barnet skal være plassert, kan partene klage på vedtaket til nemnda. Man kan få hjelp til å klage av en advokat. Les mer om klage og rettigheter i en akuttsak hos barneverns- og helsenemnda.

 

Omsorgsovertakelse

Dersom mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet og det er nødvendig ut fra barnets situasjon, kan barneverns- og helsenemnda treffe vedtak om omsorgsovertakelse for et barn. Det er ikke barnevernet som beslutter dette. 

 

Familieråd

Blant mange andre hjelpetiltak, tilbyr vi ofte Familieråd til våre familier. Vi vet at familie og nettverk er viktig for alle barn, og at gode løsninger på utfordringer en familie kan ha, ofte kan løses i eget nettverk.  

Familieråd er et møte der familie, slekt og venner samles med offentlige hjelpere for å finne løsninger. Målet med møtet er å komme frem til en plan som skal bedre familiens, og da spesielt barnets situasjon. 

Familieråd kan brukes i alle faser av barnevernssaken, for barn i alle aldersgrupper, samt akutt eller der det er stor konflikt. 

Her kan du finne mer informasjon og filmer om familieråd, også på flere språk. 

Tverrfaglig forebyggende arbeid

Barneverntjenesten i Midt-Gudbrandsdal samarbeider ofte med andre offentlige instanser i våre tre kommuner, og vi jobber mye forebyggende for å bidra til at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Dette plikter vi også å bidra med gjennom vårt lovverk. 

 

Her får du en oversikt over noen av våre faste samarbeidsfora: 

 

Andre faste samarbeidsparter:

  • Familievernkontoret  
  • Rus og psykisk helse
  • Helsestasjonen
  • Leger
  • Tannleger
  • NAV
  • Politi
  • 5K, fast samarbeid 4 g. pr. år med Øyer og Gausdal Barneverntjeneste 

 

Ettervern

Dette er et tilbud for unge voksne mellom 18 og 25 år, som tidligere har hatt tiltak i barneverntjenesten frem til fylte 18 år. 

Du blir sammen med din kontaktperson i barnevernet enig om hvilke barnevernstiltak du vil trenge videre, og hva etterverntilbudet skal innebære for deg. Dette vil variere etter ditt behov og ønske. Tilbudet er frivillig og helt avhengig av ditt samtykke. 

Eksempler på etterverntiltak:

  • Forlengelse av eksisterende tiltak; for eksempel at du kan fortsette å bo i fosterhjemmet ditt.
  • Oppfølging i egen bolig
  • Råd og veiledning
  • Miljøarbeider
  • Støttesamtaler
  • Økonomisk støtte
  • Hjelp til å følge opp studier og praksis
  • Tverrfaglig samarbeid med andre tjenester
  • Ev. andre tiltak
Adopsjon

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet behandler alle søknader om adopsjon av barn. 

Kontaktperson

Liv Aslaksdotter Hustveit
Barnevernsleder
Tlf.: 90927968
Ann Kristin Hoel
Avd.leder
Tlf.: 48244283
Hildegunn Frithjofsen
Kontaktperson
Tlf.: 94793729
Marianne Aasen
Kontaktperson
Tlf.: 47971366
Marianne Klypen Vole
Kontaktperson
Tlf.: 45636107
Linda Marie Andreassen
Kontaktperson
Tlf.: 95861833
Heidi Høglo Brånå
Kontaktperson
Tlf.: 90994771
Ida Kaltrud
Kontaktperson
Tlf.: 91172304
Marthe Forr Klåpbakken
Kontaktperson
Tlf.: 48997584
Julie Lillesæter
Kontaktperson
Tlf.: 40409176
Ole Martin Hejll
Kontaktperson
Tlf.: 91312530
Marit Jorunn Skoe Kvålen
Konsulent
Tlf.: 96625223
Anne Mette Storhaugen Nyborg
Konsulent
Tlf.: 48497716