Dette har med årene hatt varierende oppfølging fra fagaktører og kommunen. Kommunen har nå i flere år arbeidet med håndheving av disse viktige grunnprinsippene for byggingen. Kommunen og prosjektører har fått større utfordringer med å få plassert bygningsmasse som stadig blir større i stadig mer utfordrende terreng. For å møte dette har kommunen funnet at det er formålstjenlig med en grunnleggende veileder for terrengtilpassing av fritidsbebyggelsen:

• Alle bygninger skal tilpasses terrenget på tomta og ikke omvendt.
• Det må ikke velges bygningsløsning før en har kontroll på tomteforholdene.
• De inngrep som er nødvendig for å terrengtilpasse bygning(er) skal dokumenteres for kommunen, for å vise at ansvarlig prosjektør har kontroll på inngrepene. Inngrepene skal fremvises gjennom snittlterrengprofil (om det er tosidig fall, kan flere snitt være nødvendig å fremstille) samt at terrengutslagene fremstilles på situasjonsplanen i tillegg.
• For eiendommer som ikke er tilnærmet flate (fall mindre enn 1:8 dvs. ca. 8 prosent), kan ikke prosjektering skje uten at ansvarlig prosjektør har besiktiget tomta, og tatt ut stedlige mål på fall mv. Kartgrunnlaget er normalt ikke tilstrekkelig grunnlag for prosjektering. Kun der en har 1- meters koteavstand/ekvidistanse og/eller har andre til å sikre stedlige mål, kan det vurderes prosjektering uten egen besiktigelse av ansvarlig prosjektør.
• Hovedprinsippet vil være; til brattere tomt, jo smalere bygningskropp. Alternative måter å bygge større bygningsareal i skrånende terreng, kan være å velge løsninger som trappes naturlig med terrenget, der det er åpning for dette i reguleringsbestemmelser eller å splitte opp bebyggelsen med tunløsninger. Styrende for bygningsløsning og nivå på bygningen vil normalt være; tillatt høydeforskjell mellom topp grunnmur og eksisterende terrengs nivå på nedsiden av bygningen som tenkes oppført. Det kan ikke automatisk forventes massebalanse i utbygging av hyttetomter. Det må påregnes at masser vil måtte transporteres bort til godkjent deponi eller planmessig avklart midlertidig deponi, da fyllinger skal begrenses til det minimale. Det aksepteres ikke at det etableres flate utepartier basert på fylling. Fyllingsgrep aksepteres kun som et alternativ til "forblending" av maksimal tillatt grunnmurshøyde. Kommunen skal i sine planer arbeide for å tilrettelegge for lokal håndtering av overskuddsmasser. Om bygningsløsninger som oppfattes for brede i forhold til terrengfall ønskes oppført, må en fortrinnsvis påregne å måtte ha større skjæring bak bygningen (som i hovedsak vil være tiltakshaver selv sitt problem og ikke alle andre naboparter mv., som vil måtte leve med innsynet til unødvendige fyllinger). Også skjæringsutslagene i bakkant vil måtte vurderes av kommunen, og vil ikke tillates om de anses som unødvendige. Da vil bygget måtte omprosjekteres på en mer omfattende måte.
• Tiltakets nivå vil måtte vurderes i forhold til eventuelle fremtidige ønsker om terrasser mv. Det vises i forhold til dette til terrasseveilederen i kommunen. Fundamentene for terrasseløsninger mv. begrenses også av tillatt fundamenthøyde i planbestemmelsene (normalt 1 -1,5 meter).